|
VALPEBROSJYRE - GODE RÅD OG TIPS
Vi ber alle familiemedlemmer gjøre seg kjent med innholdet i Norsk kennel klubb’s ”Velkommen valp”. Her gis det en generell innføring i hundehold. Vi tar utgangspunk i NKK’s brosjyre og vil gi noen utfyllende kommentarer.
Valpen i sitt nye hjem:
Vi anbefaler å bruke et hundebur som valpens faste liggeplass. De første nettene kan man ha buret ved siden av sengen eller legge dere på en madrass der dere har tenkt hunden skal ligge i framtiden. Dere merker det hvis valpen blir urolig i løpet av natten. Enten vil den ut for å gjøre fra seg eller så trenger den bare ”trøst” Kos litt med valpen og få den til å roe seg.
Det er viktig å lufte valpen godt før sengetid.
Buret skal være valpens ”fristed” og den skal ikke forstyrres unødig. Dette er spesielt viktig der hvor det er barn i familien.
Vi anbefaler også at man bruker bur i bilen av trafikksikkerhetsmessige grunner både for hunden og de andre i bilen.
Blir hunden vant til bur, så kan man ta den med over alt. Den har da med seg senga og tryggheten.
Valpen må vennes gradvis til buret. Legg den inn når den er trøtt og i ferd med å sovne. Det nytter ikke å legge en våken og lekelysten valp i bur, da vil den bare hyle og prøve å komme seg ut. Det er imidlertid viktig at valpen er rolig før du slipper den ut av buret.
Bruk ikke buret som en oppbevaringsboks eller som straff når hunden har gjort noe galt !
Valg av bur :
Det finnes mange typer bur og vi har gode erfaringer med ”vari-kennel” som kan fås i dyrebutikker eller på SAS cargo. Kjøp ikke for stort bur. Passe størrelse for Lapphund er ca : L 32 ” + B 22” + H 23”.
BARN OG VALP/HUND
Barn og hund kan ha mye glede av hverandre, men da er det viktig at de har gjensidig respekt for hverandre.
La aldri små barn være sammen med valpen uten at du har mulighet til å følge med. Barn er i sin oppførsel naturlig, dvs de bruker kroppsspråket på en måte som vi voksne har glemt. Liker de ikke en hund , viser de det med kroppsspråket. Dessuten kan de, om de ikke er vant med det terrorisere en valp ganske mye fordi de ikke forstår bedre. Mange hunder blir dessverre ødelagt av barn.
La ikke barn leke vilt med valpen, spesielt ikke løpe og hoppe rundt om kring. Valpen kan bli skadet og den blir ganske vill og opphisset.
Lek skal brukes som en positiv innlæringsmetode og er godt egnet til å trene inn ”sjefsstillingen”.
Barn skal ikke gå tur med valpen alene. De er ikke i stand til å takle truende eller uventede situasjoner som f.eks angrep fra en voksen hund.
Husk : Hunden er et levende vesen og ikke et leketøy
SOSIALISERING
Valpen er følsom og har behov for trygghet. Pass på at den ikke blir utsatt for skremmende opplevelser.
Valpene fra oss er godt sosialiserte, men de har alltid hatt moren og søsken rundt seg i nye situasjoner. Nå er det den nye eieren/ene som skal være tryggheten. Det er derfor viktig at det er voksne som er sammen med valpen når den møter nye situasjoner.
Hvis valpen blir usikker eller skremt, ikke løft den opp og bær den forbi f.eks en stor bil. Det vil bare virke forsterkende på det skremmende. Avled og lat som ingen ting og fortsett turen.
La valpen møte voksne hunder som du er trygg på. Hvis du er engstelig vil valpen merke det og bli utrygg. Du som sjefen skal kunne takle uventede situasjoner og ”ordne” opp, og valpen stoler på deg. Ikke la valpen få hilse på alle mennesker og hunder den møter. Du bestemmer hvem den skal hilse på. Hilser du på alle du møter ?
Lær valpen å bli håndtert. Det er ganske slitsom å måtte slåss med hunden for å få sjekket tennene eller klippet klør og i verste fall bli dopet ned for at veterinæren skal kunne få undersøke den. Ta på den, undersøk poter og tenner. Protesterer den, så la den bli rolig før du slipper den ned.
HYLING er ikke grunn til å slippe unna!
DU SKAL BESTEMME
Respekten for deg som leder i flokken skal innprentes fra første dag. Det er ikke snakk om å kue valpen, men rolig og bestemt gi både den og deg gode vaner. Er god måte å trene inn ”sjefsstillingen” er under pelsstellet.
Venn valpen til å ligge stille mens du foretar pelsstellet. I begynnelsen vil det nok komme høylytte protester eller forsøk på å vri seg unna. I denne perioden er det spesielt viktig at du ikke gir etter for valpens protester. Biter den og er ”helt umulig” så kan du bruke to fingre i nakken eller knurre til den. Husk at det er bedre å kunne bruke to fingre i nakken når den er valp enn å håndtere en vrien voksen hund.
Taper du kampen lærer valpen fort at det nytter å protestere, og den har vunnet den første styrkeprøven på veien mot lederposisjonen i familien. Valpen vil også prøve å unytte sin rett til å protestere i andre situasjoner og du ender fort opp med en hund du ikke har kontroll over.
En svak leder må erstattes for at flokken skal overleve.
Andre måter å trene sjefstillingen på er under lek. Bruk gjerne en bestemt gjenstand. f.eks en tennisball. Bruk ikke pinner, snøballer etc. Da kan du få en ”pinnegal” hund. Det finnes eksempel på hunder som jakter på pinner inn i et brennende bål.
Du styrer leken og du bestemmer når den er over. Husk at sjefen vinner ”byttet”, så det er du som går av gårde med ballen. Etter at leken er over kan sjefen velge å gi byttet fra seg.
Et annet eksempel kan være når det ringer på døren og det kommer gjester, så er det alltid sjefen som møter nykommerne først, ikke hunden. Enkle måter å trene i hverdagen på.
Det er også lurt å arrangere situasjoner slik at man selv er forberedt.
La valpen få et godt kjøttbein og la den kose seg en stund. Forsøk så å ta beinet fra valpen. Når du gjør dette, studer valpens minespill nøye. Knurrer den til deg, så knurr tilbake. Biter den etter deg så bruk to fingre i nakken i det den biter. Det må skje i samme øyeblikk valpen biter ikke etterpå. Knurr gjerne samtidig. Til vanlig er det galt å straffe hunden etter at den gale handlingen har skjedd, det forstår den ikke noe av.
Det beste korreksjonsøyeblikket er når tanken tenkes, ikke når den gale handlingen skjer. Men det krever trening i å lese hundens kroppspråk og vil komme med tiden.
Valpene er ulike individer og noen er tøffere enn andre. Enkelte gir seg etter første forsøk og andre prøver gjentatte ganger. Treningen må tilpasses den enkelte valp.
Hunden skal ha matfred og maten skal minst mulig brukes til å markere styrke. Unntatt det som skjer hver gang hunden får mat. Sjefen gir fra seg maten og gir hunden beskjed når den kan spise.
I størst mulig grad skal kontroll være basert på psykisk overtak. Det fysiske brukes til å oppnå kontakt evt kontroll. En fysisk straff kan kun komme i det øyeblikk den gale tanken eller handlingen skjer. Psykisk dominans som korreksjon kan også brukes senere bare hunden oppfatter det.
Eks. Hunden har stukket av og komme hjem av seg selv. Du får ikke tatt hunden på fersk gjerning. Du kan ikke straffe fysisk for hunden har kommet hjem (er det straffbart å komme hjem ? ).
Men hunden har derimot forlatt flokken og kan domineres når den kommer hjem på samme måte som en ung ulv vil bli satt på plass dersom den har utsatt seg selv og flokken for risiko ved å ikke respektere flokkens lover om samhold. Du kan ta hunden i bånd, være sur (for det er du og det ser hunden). Hunden ser ditt kroppspråk og det nytter ikke å lure den. Bruk alle komandoer den har lært som gå, stå ligg etc.
Hold på til du selv syntes det er greit.
Lær hunden grenser. En hund med grenser er en trygg hund.
Vi har allerede lag grunnlaget for innkalling og bruk det videre. Ikke sett hunden fast hver gang du roper på den. Minst ni av ti ganger slipper du den løs igjen ellers vil den forbinde kom med ”kom og bli fast”.
VIKTIG : STRAFF ER IKKE OPPDRAGELSE, DET ER FOR Å FÅ KONTROLL. ALL OPPLÆRING MÅ VÆRE POSITIV !
FÓRING
Vi anbefaler at du/dere bruker et fullverdig valpefór til hunden er ca 8 - 9 mnd. Følg veiledningen på pakken. Ofte doseres fóret både etter hundens voksne vekt og valpens nåværende vekt. En tispe veier som voksen mellom 13 og 15 kg og en hannhund ca 18 – 20 kg. Husk at det er individuelle tilpasninger. Unngå overfóring. Man skal kunne kjenne valpens/hundens ribben. Overvektige hunder er utsatt for skjelettsykdommer.
Bruker du/dere et tørrfór kan hunden med fordel få en ts eller en kapsel hvetekimolje 4 – 5 ganger pr uke.
Valpen kan spise mindre i korte perioder og det er normalt, de sulter seg ikke i hjel. Er du i tvil, så kontakt veterinær eller oss. Gir du hunden biff, vil den selvfølgelig ikke ha tørrfór etterpå.
På leveringstidspunktet får valpen mat 3 –4 ganger pr dag og den kan gå over til 3 måltider pr dag i sitt nye hjem. Valpen får med seg fór for de første dagene og ved en evt overgang til ny fórtype så blandes det nye foret gradvis inn i det gamle.
Fóret bløytes i vann slik at det sveller. Blir det stående over tid, så ha det i kjøleskap. Etter hvert som valpen blir eldre kan dere gå over til å gi fóret tørt. Ha da gradvis mindre vann i fóret. Tørt fór og tyggebein kan forebygg tannstein.
Vi bruker Royal Canine. Det er et for vi har god erfaring med. Det finnes også andre gode fórtyper som kan kjøpes hos veterinær eller på dyrebutikker.
I tillegg har valpene fått rått oksekjøtt og kjøttdeig som tilleggs-fór for å venne de til ulike typer mat.
Valpen kan få diaré ved for store måltid og ved endring av fórtype.
Hvis valpen får diaré, kan du blande inn kokt ris (kokes lenge) og litt blåbærsaft i maten. Gi mindre og hyppigere måltid.
Et kjøttbein kan være godt å tygge på, men unngå skarpe bein, fiskebein, fugl og fåre bein. Rå bein alltid best. For mye bein kan gi mageproblemer.
Ikke gi valpen melk, da kan den få diaré.
Ha alltid frisk vann stående.
PELSSTELL
Utstyr:
langtindet, grov kam
børste
hundeshampo
saks
Lapphundpelsen består av underull og dekkhår. Når hunden feller pels er det mest underull den feller. Det er viktig å gre ut all løs underull. I røytetiden er de nødvendig å gre hunden oftere enn vanlig. Gre gjerne hunden, bad deretter og gre på nytt. Husk å skyll godt etter badet. Mye av røytingen vil da være over.
Gre hele hunden. Det kan bli floker bak ørene og i halen og skjørtet/buksene. Hvis hunden bader i saltvann så skyll veldig godt etterpå.
Hvis hunden har ren og velstelt pels kan man unngå kløe, utslett etc.
Er hunden i mye kontakt med andre hunder kan den få utøy. Dette går i ”epidemier” på lik linje med lus i barnehager. Ta kontakt med veterinær hvis hunden klør mye. Lus er vanskelig å se på den svarte pelsen.
Lapphundene får ofte lange hårtuster rundt labbene. Disse kan klippes bort.
VAKSINERING - ORMEKURER
Valpen vaksineres etter at den er kommet i sitt nye hjem. Da har den slått seg til ro og det blir ikke noe stress rund veterinærbesøket. Vi pleier å vaksinere hundene rundt 10 – 12 ukers alderen, men hvis man bor i et utsatt miljø kan den vaksineres tidligere.
Moren er vaksinert i svangerskapet og vil overføre antistoffer til valpene via morsmelken den første tiden.
Før valpen forlater oss har den fått 3- 4 ormekurer som Banminth pasta. Den bør få en ny dose 2 - 3 uker etter at den er kommet i sitt nye miljø.
Hunden bør få ormekur flere ganger i året. Det er litt avhengig av hvilket miljø den bor i. Undersøk hundens avføring med jevne mellomrom.
Husk at det finnes flere typer preparater mot innvollsparasitter og at de virker mot ulike typer parasitter. Det er viktig at de minst en gang i året få et middel som ”tar alt”. Disse preparatene er resept frie og kan kjøpers på apoteket.
ID – MERKING
Valpen er microchip merket ved levering. ID kort følger med registrering, men det er viktig at dere selv oppdaterer informasjonen hvis dere bytter adresse etc.
Merking i form av øretatovering er mulig, men ikke anbefalt. Lapphunden har små ører og det er vanskelig å lese merkingen. ID merking er obligatorisk hvis hunden skal delta på NKK’ s eller samarbeidene klubbers arrangement (ikke valpeshow) hofteleddrøntges, øyelyses, gentestes etc.
SYKDOMMER
Svensk Lapphund er en frisk rase med få sykdommer. Norsk Lapphundklubb har retningslinjer for avl og disse følger vi i tillegg til Norsk kennel klub's etiske retningslinjer og anbefalinger.
Noen sykdommer kan oppstå :
Hofteleddsdysplasi er en lidelse som også finnes hos lapphund. Den er mindre vanlig nå enn noen år tilbake. Vi har gjennom mange generasjoner avlet på HD frie avlsdyr, men enkelttilfeller av HD kan fortsatt oppstå.
Sykdommen deles inn i forskjellige grader og den kan være smertefull. Noen individer kan leve med sykdommen et helt liv uten større problemer. Vi som oppdrettere ønsker at flest mulig lapphunder blir hofteleddsrøntget og at bildene sendes til Norsk Kennelklub for avlesing. Dette vil hjelpe oss i videre avlsarbeide og bekjempelse av sykdommen.
Øyesykdommer:
Oppdatering kommer
”Muskelatrofi” er en sykdom som tidligere var utbredt, men et nøye avlsprogram har ført til at det er mange år siden sykdommen dukket opp.
Denne sykdommen oppstår de første leveukene og valpen vil være død/døende i løpet av 5- 8 uker.
Som på alle andre raser kan enkeltstående tilfeller som hjertesykdom, kreft, sukkersyke, epilepsi etc oppstå.
Vær oppmerksom på at lapphundene tåler mye smerter og gir ikke alltid utrykk for plagene sine.
Hvis hunden skulle trenge narkose så opplys veterinæren om at rasen er følsom og trenger ofte mindre doser.
I hovedsak er den Svenske Lapphunden en frisk rase og den har en lang gjennomsnittlig levetid.
NORSK LAPPHUNDKLUBB (NLK)
NLK er en spesialklubb for lapphundrasene, Finsk Lapphund, Svensk Lapphund og Lapsk Vallhund. Klubben er samarbeidende med Norsk Kennelklub.
Klubbens formål er å ivareta og fremme rasene, opplysning,råd og veiledning. NLK har egen klubbavis som kommer ut 5 ganger i året. Som medlem av klubben har du anledning til å delta på alle klubben /NKK’s arrangement.
I tillegg har vi avdelinger som har som hovedoppgave å ta seg av sosiale arrangement og samarbeide med hovedklubben.
Adr. til hovedklubben er :http://www.norsklapphundklubb.no/
Sekretær:
Laila Iversen, Myrvoldvn.65,
2837 Biristrand
Tlf. 61 18 48 72
Mob. 958 16736
E-post: m-laila.iversen@hotmail.com
Som oppdrettere har vi et ansvar for veiledning og opplæring av valpekjøpere. Vi har lang erfaring som hundeeiere og oppdrettere, men vi lærer stadig nye ting og blir aldri fullt utlært. Vi vil alltid være disponibel for råd og veiledning og vi oppfordrer deg/dere til å ta kontakt med oss hvis det er noe dere lurer på. Hvis det oppstår problemer kommer vi gjerne hjem til dere for å observere hunden i hjemmemiljøet. Ingen spørsmål er for bagatellmessige og det er bedre å spørre enn å være usikker.
Vi hører gjerne fra dere når noe skjer.
Det finnes mye bra (og dårlig) hundelitteratur. Det er også mye ”overtro” blant hundeeiere, oppdrettere og hundeinstruktører. Du/dere selv må sortere ut det dere syntes er fornuftig.
Glem ikke at hunden er en hund og et flokkdyr og at den handler ut fra egne instinkt.
Vi kan anbefale deg/dere å lese : ”Den norske hundeboka”, Ulvund forlag og ”I ulvemors sted” av Erik Wilson
Hilsen
Sabmebæna kennel
V/ Jørn Syrstad og Linda Warelius
Dalsrudåsen 26
3070 Sande | 
